Bokmålsordboka
skeise 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeise | skeiser | skeisa | har skeisa | skeis! |
| skeiset | har skeiset | |||
| skeiste | har skeist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skeisa + substantiv | skeisa + substantiv | den/det skeisa + substantiv | skeisa + substantiv | skeisende |
| skeiset + substantiv | skeiset + substantiv | den/det skeisede + substantiv | skeisede + substantiv | |
| den/det skeisete + substantiv | skeisete + substantiv | |||
| skeist + substantiv | skeist + substantiv | den/det skeiste + substantiv | skeiste + substantiv | |
Betydning og bruk
gå på skøyter;
jamfør skøyte (2