Bokmålsordboka
skavle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skavle | skavler | skavla | har skavla | skavl!skavle! |
| skavlet | har skavlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skavla + substantiv | skavla + substantiv | den/det skavla + substantiv | skavla + substantiv | skavlende |
| skavlet + substantiv | skavlet + substantiv | den/det skavlede + substantiv | skavlede + substantiv | |
| den/det skavlete + substantiv | skavlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
danne skavler
Eksempel
- snøen skavler seg;
- sjøen toppet og skavlet seg