Bokmålsordboka
skalpell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skalpell | skalpellen | skalpeller | skalpellene |
Opphav
fra latin, diminutiv av scalprum ‘kniv’Betydning og bruk
liten, skarp kniv brukt ved operasjon eller disseksjon