Bokmålsordboka
skalke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skalke | skalker | skalka | har skalka | skalk! |
| skalket | har skalket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skalka + substantiv | skalka + substantiv | den/det skalka + substantiv | skalka + substantiv | skalkende |
| skalket + substantiv | skalket + substantiv | den/det skalkede + substantiv | skalkede + substantiv | |
| den/det skalkete + substantiv | skalkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; nederlandskBetydning og bruk
til sjøs: stenge, tette lastelukene på et fartøy