Bokmålsordboka
skakkjørt, skakk-kjørt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skakk-kjørt | skakk-kjørt | skakk-kjørte | skakk-kjørte |
| skakkjørt | skakkjørt | skakkjørte | skakkjørte |
Betydning og bruk
- om hest: som er kjørt slik at den går skjevt av vane
- i overført betydning: i ulage, ødelagt
Eksempel
- skakkjørte tenåringer;
- den skakkjørte økonomien i landet