Bokmålsordboka
skakke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skakke | skakker | skakka | har skakka | skakk! |
| skakket | har skakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skakka + substantiv | skakka + substantiv | den/det skakka + substantiv | skakka + substantiv | skakkende |
| skakket + substantiv | skakket + substantiv | den/det skakkede + substantiv | skakkede + substantiv | |
| den/det skakkete + substantiv | skakkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette skjevt;
stille på skakke (1)
Eksempel
- skakke på hodet