Bokmålsordboka
belåne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belåne | belåner | belånte | har belånt | belån! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| belånt + substantiv | belånt + substantiv | den/det belånte + substantiv | belånte + substantiv | belånende |
Uttale
belåˊneBetydning og bruk
låne på (mot pant (2, 1))
Eksempel
- eiendommen er sterkt belånt