Bokmålsordboka
sjøkonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjøkonge | sjøkongen | sjøkonger | sjøkongene |
Betydning og bruk
om norrøne forhold: konge eller høvding som rår over en krigsflåte;
jamfør neskonge