Bokmålsordboka
belærende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| belærende | belærende | belærende | belærende |
Opphav
av belæreBetydning og bruk
som på en selvsikker måte prøver å veilede andre;
doserende
Eksempel
- snakke i en belærende tone