Bokmålsordboka
sjofle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjofle | sjofler | sjofla | har sjofla | sjofl!sjofle! |
| sjoflet | har sjoflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjofla + substantiv | sjofla + substantiv | den/det sjofla + substantiv | sjofla + substantiv | sjoflende |
| sjoflet + substantiv | sjoflet + substantiv | den/det sjoflede + substantiv | sjoflede + substantiv | |
| den/det sjoflete + substantiv | sjoflete + substantiv | |||
Betydning og bruk
behandle sjofelt, pøbelaktig