Bokmålsordboka
sjelero, sjelsro
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjelero | sjeleroen | sjeleroer | sjeleroene |
| en sjelsro | sjelsroen | sjelsroer | sjelsroene | |
| hunkjønn | ei/en sjelero | sjeleroa | sjeleroer | sjeleroene |
| ei/en sjelsro | sjelsroa | sjelsroer | sjelsroene | |
Betydning og bruk
sjelelig ro (3, sjelefred