Bokmålsordboka
sjelegransker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjelegransker | sjelegranskeren | sjelegranskere | sjelegranskerne |
Betydning og bruk
person som gransker sjelelivet;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjelegransker | sjelegranskeren | sjelegranskere | sjelegranskerne |