Bokmålsordboka
sjeide
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjeide | sjeider | sjeida | har sjeida | sjeid! |
| sjeidet | har sjeidet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjeida + substantiv | sjeida + substantiv | den/det sjeida + substantiv | sjeida + substantiv | sjeidende |
| sjeidet + substantiv | sjeidet + substantiv | den/det sjeidede + substantiv | sjeidede + substantiv | |
| den/det sjeidete + substantiv | sjeidete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk egentlig ‘skille’Betydning og bruk
skille ut malm fra stein