Bokmålsordboka
sjasmin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjasmin | sjasminen | sjasminer | sjasminene |
Opphav
gjennom fransk jasmin; fra persiskBetydning og bruk
- busk av slekta Jasminium i oljetrefamilien
- (feilaktig for) skjærsmin