Bokmålsordboka
belivet, beliva
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beliva | beliva | beliva | beliva |
| belivet | belivet | belivede | belivede |
| belivete | belivete | ||
Uttale
beliˊvetOpphav
fra tysk; av foreldet beliveBetydning og bruk
munter og livlig
Eksempel
- en belivet aften;
- en belivet samtale;
- en fuktig og belivet bryllupsfest