Bokmålsordboka
sjakre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å sjakre | sjakrer | sjakra | har sjakra | sjakr!sjakre! | 
| sjakret | har sjakret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjakra + substantiv | sjakra + substantiv | den/det sjakra + substantiv | sjakra + substantiv | sjakrende | 
| sjakret + substantiv | sjakret + substantiv | den/det sjakrede + substantiv | sjakrede + substantiv | |
| den/det sjakrete + substantiv | sjakrete + substantiv | |||
Opphav
gjennom tysk; fra hebraisk sachar ‘kjøpe, bestikke’Betydning og bruk
drive småhandel, lure
Faste uttrykk
- sjakre medby fram mot betaling eller fordel