Bokmålsordboka
sjakal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjakal | sjakalen | sjakaler | sjakalene |
Opphav
gjennom tyrkisk fra persiskBetydning og bruk
rovdyr av hundeslekta som lever i det sørøstlige Europa, Asia og Nord-Afrika, Canis aureus