Bokmålsordboka
sinnsforvirret, sinnsforvirra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sinnsforvirra | sinnsforvirra | sinnsforvirra | sinnsforvirra |
| sinnsforvirret | sinnsforvirret | sinnsforvirrede | sinnsforvirrede |
| sinnsforvirrete | sinnsforvirrete | ||
Betydning og bruk
om person: som ikke er tilregnelig;
fra seg selv
Eksempel
- en må være sinnsforvirret for å gjøre noe slikt