Bokmålsordboka
serratere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å serratere | serraterer | serraterte | har serratert | serrater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| serratert + substantiv | serratert + substantiv | den/det serraterte + substantiv | serraterte + substantiv | serraterende |
Opphav
av latin serrare ‘sage’Betydning og bruk
lage rifler (i håndtak, akslinger og lignende)