Bokmålsordboka
serpentin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en serpentin | serpentinen | serpentiner | serpentinene |
Opphav
fra latin av serpens ‘slange’Betydning og bruk
- buktet elv eller vei
- lang, sammenrullet, farget papirstrimmel som ruller seg ut når den kastes
- mineral av vannholdig magnesiumsilikat (med slangelignende figurer)