Bokmålsordboka
serpentin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en serpentin | serpentinen | serpentiner | serpentinene |
Opphav
fra latin, av serpens ‘slange’, av serpere ‘krype’Betydning og bruk
- buktete elv eller vei
- lang, sammenrullet, farget papirstrimmel som ruller seg ut når den kastes, brukt som pynt
Eksempel
- pynte rommet med ballonger og serpentiner
- mineral av vannholdig magnesiumsilikat