Bokmålsordboka
serenade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en serenade | serenaden | serenader | serenadene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk egentlig ‘sang under åpen himmel’, av sereno ‘klar, lys’, påvirket av latin serus ‘sen’Betydning og bruk
- musikk eller sang som blir framført om natta utenfor en dames vindu (som kjærlighetserklæring)
- musikkstykke i flere satser, oftest av lettere, underholdende art