Bokmålsordboka
sentring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sentring | sentringen | sentringer | sentringene |
hunkjønn | ei/en sentring | sentringa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sentring | sentringen | sentringer | sentringene |
hunkjønn | ei/en sentring | sentringa |