Bokmålsordboka
sentring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sentring | sentringen | sentringer | sentringene |
| hunkjønn | ei/en sentring | sentringa | ||
Betydning og bruk
- det å sentre
Eksempel
- en perfekt sentring fra midtbanen