Bokmålsordboka
bekkasin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bekkasin | bekkasinen | bekkasiner | bekkasinene |
Uttale
bekasiˊnOpphav
fra franskBetydning og bruk
fellesbetegnelse for flere vadefugler i snipefamilien med langt nebb, korte bein og brunspettete fjærdrakt;
jamfør enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin og kvartbekkasin