Bokmålsordboka
abonnere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å abonnere | abonnerer | abonnerte | har abonnert | abonner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
abonnert + substantiv | abonnert + substantiv | den/det abonnerte + substantiv | abonnerte + substantiv | abonnerende |
Uttale
aboneˊreOpphav
gjennom tysk; fra fransk abonner, opprinnelig ‘avgrense’Betydning og bruk
bestille til regelmessig levering
Eksempel
- abonnere på aviser og tidsskrifter;
- skoleelever kan abonnere på frukt