Bokmålsordboka
sengekamerat, sengkamerat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sengekamerat | sengekameraten | sengekamerater | sengekameratene |
| en sengkamerat | sengkameraten | sengkamerater | sengkameratene |
Betydning og bruk
en som en deler seng med