Bokmålsordboka
semester
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et semester | semesteret | semestersemestre | semesterasemestrene |
Opphav
av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks måneder’Betydning og bruk
periode på et halvt år, særlig brukt om undervisning på universiteter og skoler
Eksempel
- undervisningen går over fire semestre
- som etterledd i ord som
- høstsemester
- vårsemester