Bokmålsordboka
selvødeleggende, sjølødeleggende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvødeleggende | selvødeleggende | selvødeleggende | selvødeleggende |
| sjølødeleggende | sjølødeleggende | sjølødeleggende | sjølødeleggende |
Betydning og bruk
som (fører til at en) ødelegger (for) seg selv
Eksempel
- en selvødeleggende strid raser i partiet