Bokmålsordboka
selvutløser, selvutløyser, sjølutløser, sjølutløyser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvutløser | selvutløseren | selvutløsere | selvutløserne |
| en selvutløyser | selvutløyseren | selvutløysere | selvutløyserne |
| en sjølutløser | sjølutløseren | sjølutløsere | sjølutløserne |
| en sjølutløyser | sjølutløyseren | sjølutløysere | sjølutløyserne |
Betydning og bruk
mekanisme som løses ut automatisk, særlig brukt om kamera som tar bilde etter en viss tid, slik at fotografen kan være med på bildet
Eksempel
- bildet er tatt med selvutløser