Bokmålsordboka
selvtekt, sjøltekt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvtekt | selvtekten | selvtekter | selvtektene |
| en sjøltekt | sjøltekten | sjøltekter | sjøltektene | |
| hunkjønn | ei/en selvtekt | selvtekta | selvtekter | selvtektene |
| ei/en sjøltekt | sjøltekta | sjøltekter | sjøltektene | |
Betydning og bruk
det å ta seg selv til rette (i stedet for å gå lovens vei)