Bokmålsordboka
selvstyrt, sjølstyrt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvstyrt | selvstyrt | selvstyrte | selvstyrte |
| sjølstyrt | sjølstyrt | sjølstyrte | sjølstyrte |
Betydning og bruk
- som bestemmer over seg selv
Eksempel
- en selvstyrt stat
- som er utstyrt med automatisk styring
Eksempel
- fartøyet er selvstyrt