Bokmålsordboka
selvstendighetstrang, sjølstendighetstrang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvstendighetstrang | selvstendighetstrangen | selvstendighetstranger | selvstendighetstrangene |
| en sjølstendighetstrang | sjølstendighetstrangen | sjølstendighetstranger | sjølstendighetstrangene |
Betydning og bruk
trang til å være, bli selvstendig (1)
Eksempel
- selvstendighetstrangen hos folkene i Afrika ble sterkere og sterkere