Bokmålsordboka
selvstarter, sjølstarter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvstarter | selvstarteren | selvstartere | selvstarterne |
| en sjølstarter | sjølstarteren | sjølstartere | sjølstarterne |
Opphav
etter engelsk selfstarterBetydning og bruk
elektrisk innretning til å starte en motor med;