Bokmålsordboka
selvskreven, sjølskreven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvskreven | selvskrevent | selvskrevne | selvskrevne |
| sjølskreven | sjølskrevent | sjølskrevne | sjølskrevne |
Betydning og bruk
- som er ubestridelig kvalifisert eller berettiget til noe
Eksempel
- være selvskreven til stillingen
Eksempel
- hun var det selvskrevne midtpunkt