Bokmålsordboka
selvgjort, sjølgjort
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvgjort | selvgjort | selvgjorte | selvgjorte |
| sjølgjort | sjølgjort | sjølgjorte | sjølgjorte |
Betydning og bruk
som en har utført selv;
som en har laget selv
Eksempel
- en selvgjort kjole
Faste uttrykk
- selvgjort er velgjortdet en selv har utført, er en fornøyd med