Bokmålsordboka
selvgjort, sjølgjort
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvgjort | selvgjort | selvgjorte | selvgjorte |
| sjølgjort | sjølgjort | sjølgjorte | sjølgjorte |
Betydning og bruk
som en har utført, laget selv
Eksempel
- selvgjort er velgjort – det en selv har utført, er en alltid fornøyd med