Bokmålsordboka
selvforsørgende, sjølforsørgende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvforsørgende | selvforsørgende | selvforsørgende | selvforsørgende |
| sjølforsørgende | sjølforsørgende | sjølforsørgende | sjølforsørgende |
Betydning og bruk
som er i stand til å forsyne seg selv med det en trenger for å leve;
Eksempel
- flere kvinner kom i arbeid og ble selvforsørgende