Bokmålsordboka
selvforsynt, sjølforsynt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvforsynt | selvforsynt | selvforsynte | selvforsynte |
| sjølforsynt | sjølforsynt | sjølforsynte | sjølforsynte |
Betydning og bruk
som har nok selv av en vare eller en ressurs;
Eksempel
- landet er selvforsynt med korn