Bokmålsordboka
selveie, sjøleie
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et selveie | selveiet | selveier | selveiaselveiene |
| et sjøleie | sjøleiet | sjøleier | sjøleiasjøleiene |
Betydning og bruk
det å ha noe i privat eie;
det at en selv eier den eiendommen en bor på, for eksempel den gården en driver