Bokmålsordboka
selvdød, selvdaud, sjøldaud, sjøldød
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvdaud | selvdaudt | selvdaude | selvdaude |
| selvdød | selvdødt | selvdøde | selvdøde |
| sjøldaud | sjøldaudt | sjøldaude | sjøldaude |
| sjøldød | sjøldødt | sjøldøde | sjøldøde |
Betydning og bruk
som er død av alderdom eller sykdom (særlig om dyr som vanligvis blir slaktet)