Bokmålsordboka
selvbevisst, sjølbevisst
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvbevisst | selvbevisst | selvbevisste | selvbevisste |
sjølbevisst | sjølbevisst | sjølbevisste | sjølbevisste |
Betydning og bruk
som har høye tanker om seg selv, selvsikker