Bokmålsordboka
selvaktelse, sjølaktelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvaktelse | selvaktelsen | selvaktelser | selvaktelsene |
en sjølaktelse | sjølaktelsen | sjølaktelser | sjølaktelsene |
Betydning og bruk
respekt for seg selv og for sin egen verdi;