Bokmålsordboka
beis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beis | beisen | beiser | beisene |
Opphav
av tysk BeizeBetydning og bruk
væske eller fast stoff (oppløsning eller pulver) til å beise med
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beis | beisen | beiser | beisene |