Bokmålsordboka
sekstett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekstett | sekstetten | sekstetter | sekstettene |
Opphav
latinisert form av italiensk sestetto, av sesto ‘sjette’Betydning og bruk
- komposisjon for seks instrumenter eller stemmer
- musikk- eller sanggruppe på seks personer