Bokmålsordboka
sarg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sarg | sargen | sarger | sargene |
Opphav
fra tysk ‘kant’Betydning og bruk
- forsterkende ramme mellom beina på bord eller stol
- sidevegg på strengeinstrumenter