Bokmålsordboka
sanndru
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sanndru | sanndru | sanndru | sanndru |
| sanndrue | sanndrue | ||
Opphav
eldre dansk sand ‘sannhet’ og dru; samme opprinnelse som drøyBetydning og bruk
Eksempel
- et sanndru menneske