Bokmålsordboka
sammensvoren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sammensvoren | sammensvorent | sammensvorne | sammensvorne |
Betydning og bruk
som har sluttet seg til en sammensvergelse;
oftest brukt som substantiv:
Eksempel
- de sammensvorne i opprøret