Bokmålsordboka
sammenknuget, sammenknuga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sammenknuga | sammenknuga | sammenknuga | sammenknuga |
| sammenknuget | sammenknuget | sammenknugede | sammenknugede |
| sammenknugete | sammenknugete | ||
Betydning og bruk
- som er presset hardt sammen;
Eksempel
- et sammenknuget brev;
- hun holdt hendene sammenknuget i fanget
- som har noe knugende (2) over seg
Eksempel
- være sammenknuget av sorg