Bokmålsordboka
sammenbrudd, sammenbrott
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et sammenbrott | sammenbrottet | sammenbrott | sammenbrottasammenbrottene |
et sammenbrudd | sammenbruddet | sammenbrudd | sammenbruddasammenbruddene |
Betydning og bruk
- det å bryte sammen psykisk;
Eksempel
- få nervøst sammenbrudd
- det at noe går i oppløsning;
Eksempel
- et økonomisk sammenbrudd