Bokmålsordboka
behandler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en behandler | behandleren | behandlere | behandlerne |
Uttale
behanˊdlerBetydning og bruk
person som arbeider med å behandle (1) mennesker med sykdom eller andre problemer
Eksempel
- leger, tannleger og andre behandlere;
- oppsøke alternative behandlere