Bokmålsordboka
samkome, samkomme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en samkome | samkomen | samkomer | samkomene |
| en samkomme | samkommen | samkommer | samkommene | |
| hunkjønn | ei/en samkome | samkoma | samkomer | samkomene |
| ei/en samkomme | samkomma | samkommer | samkommene | |