Bokmålsordboka
rådspørre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rådspørre | rådspør | rådspurte | har rådspurt | rådspør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rådspurt + substantiv | rådspurt + substantiv | den/det rådspurte + substantiv | rådspurte + substantiv | rådspørrende |
Betydning og bruk
spørre til råds, be om råd (4